Den ortodokse kirke er en av de største kristne kirkene i verden.
For øyeblikket er et stort antall menigheter fra forskjellige patriarkater registrert i Norge, blant dem Rumensk, Serbisk, Konstantinopel, Antiokisk, Bulgarsk og andre.
Vår Teofani-menighet – den nest største menigheten i Bergen – ble grunnlagt av en initiativgruppe allerede i det fjerne 2004. Den første gudstjenesten i Bergen fant sted 19. januar 2004. Gudstjenestene ble feiret av presten fra Stavanger menighet, hieromonk Mikhail Seljavkin.

Den 21. oktober ble Teofani-menigheten registrert i det norske foretaksregisteret med registreringsnummer 987227370.

Fra 21. august 2007 ble Teofani-menigheten selvstendig, og Stavanger menighet ble lagt under den. Teofani-menigheten fikk sin første sogneprest, prest Dmitrij Ostanin. I protokoll nr. 63 fra Den hellige synode den 21. august 2007 står det:
«Prest Dmitrij Ostanin, medarbeider i avdelingen for eksterne kirkelige forbindelser, utnevnes til sogneprest for Teofani-menigheten i Bergen, Norge, med ansvar for sjelesorgen for den hellige martyren Irinas menighet i Stavanger, Norge.»

Slik skrev menighetens nettside etter at den nye sognepresten kom til norsk jord:
«Den 3. januar 2008 ankom sognepresten, utnevnt av Den hellige synode, prest Dmitrij Ostanin til Bergen sammen med sin familie. Inntil da hadde Bergen ikke hatt noen egen sogneprest. Prest Mikhail Seljavkin, som hadde feiret gudstjenester i Bergen og Stavanger, var offisielt sogneprest i Den hellige stor martyr Irinas menighet i Stavanger. Nå har Bergen sin egen sogneprest. Vi håper at kirkelivet i Bergen nå vil få en ny oppblomstring.
Prest Dmitrij Ostanin kom til Norge fra Moskva. Han er opprinnelig fra Ukraina, der han fikk sin høyere utdannelse (i matematikk og anvendt mekanikk). Etter avsluttet universitetsstudium arbeidet han i et konstruksjonsbyrå i Moskva.
Han begynte på St. Petersburgs teologiske seminar, som han fullførte med beste karakter. Etter seminaret arbeidet og tjente prest Dmitrij Ostanin ved Konevskij-klosterets gård i St. Petersburg.
Fader Dmitrij kom til Norge sammen med sin hustru, Julia.»

Dette er et av de første menighetsbildene. Gudstjenestene ble i begynnelsen feiret i Mariakirken og samlet et ganske beskjedent antall troende. Men mange av dem som første gang trådte inn i kirken i de dager, har fremdeles bevart gode minner om den tid – om de første gudstjenestene i denne eldste kirken i Bergen.

Og igjen et sitat fra den gamle nettsiden datert 5. juli 2008:
«Den mest dynamisk voksende menigheten i Hordaland, kalte den norske pressen vår menighet i Bergen. Og det er ikke tilfeldig. I lang tid hadde menigheten ingen egen prest, og menighetslivet ble opprettholdt av de troende fra tid til annen. Siden januar 2008 har en ortodoks prest – sognepresten for Teofani-menigheten – bodd i Bergen. Fra den tid av har gudstjenestene blitt holdt regelmessig. Opprinnelig ble gudstjenestene feiret i Mariakirken – den eldste kirken i Bergen – på adressen Dreggsallmenningen 15 (nær Bryggen). For mange menighetslemmer var dette stedet, selv om det var helliggjort av ortodoks bønn i hele menighetens levetid, ikke praktisk. For nattverden ble som regel feiret på ettermiddagen. Men etter ortodoks tradisjon og kirkens forskrifter går vi til dette sakramentet fastende. Derfor måtte menighetslemmene sammen med presten faste til klokken 16. Senere flyttet vi til den lille, hyggelige St. Sunniva-kirken. Mange vet at også i denne kirken lød de ortodokse bønnene. Kirken, som også sykehuset, tilhørte de katolske fransiskaner-nonnene. Den katolske kirken i Bergen imøtekom oss med glede og stilte kirken til rådighet for våre gudstjenester. Nå er sykehuset blitt en katolsk videregående skole.
Faktisk, i mai–juni 2008 fullførte menigheten flyttingen fra Mariakirken. Dessverre begynte omtrent på denne tiden en lang og vanskelig rettsprosess, hvor medlemmer av det tidligere menighetsrådet og sognepresten ble involvert. Uten å gå inn i detaljer kan vi bare si at med hjelp av jurister og ved kirkens ledelses inngripen ble konflikten løst, og menigheten levde igjen et normalt liv og slo seg til rette i den nye kirken. Og kirken vi fikk så slik ut:

Utsikt mot Florida sykehus. (kirken skjult bak trærne)

Slik var kapellet før fransiskaner-nonnene forlot det for lenge.

Og slik fikk vi kapellet.

Før Kristi fødsel. 2009

Innvielsen av det nye ikonostaset på Treenighetsfesten. 2009.

I kapellet i Loddefjord etter gudstjenesten.

Hele denne tiden ble gudstjenestene i Bergen holdt i St. Sunniva-kirken. Men i mai 2012, fordi den katolske menigheten planla å gjenoppta regelmessige gudstjenester i St. Sunniva-kirken og startet oppussing, flyttet den ortodokse menigheten sine gudstjenester til det lutherske gravkapellet i Loddefjord.

Gudstjenestene i Loddefjord fortsatte til begynnelsen av september 2012, og deretter flyttet vi tilbake til det tidligere stedet, St. Sunniva kap.

Foto av Radomir Gambiroza/ fotograf. All Rights Reserved

I 2012 vedtok menighetsmøtet i vår menighet å forberede byggingen av vår egen kirke i Bergen. Til dette formålet ble det åpnet en spesiell sparekonto i banken, hvor gaver fra organisasjoner og privatpersoner ble satt inn. Og allerede i 2016 kjøpte menigheten sin egen kirke. Nå har vi en vakker kirke for gudstjenester – hyggelig og akkurat slik at vi kan si at den passer oss fullt ut. Vi feirer gudstjenester og kirkelige handlinger i vår egen kirke på adressen Grimstadvegen 38, 5252 Søreidgrend.